DEN FØLELSEN

  • 26.11.2015, 22:04


Uansett hva jeg gjør så kan ingen forandre noe på hva jeg føler, jeg føler meg ganske alene. Jeg sitter ganske mye fortapt i tankene mine, å tankene mine de bare snurrer rundt i hode. Selv om jeg er ikke alene, jeg har kjæreste, mor, søster, lille bror, barnevernet som kan hjelpe meg om det er noe, familien til kjæresten min. Men jeg ser at det hjelper meg ikke, jeg trenger noe mer. Noe mer som kan skape glede ut av meg, å finne hvor jeg er, kjenne meg selv. 

Av en eller annen grunn så blir jeg kjempe glad når jeg er med venner, det er en annen måte å være med de. En helt annen verden, selv om vi er i den samme. Kanskje jeg er lei av å sitte og vente, til at alt skal bli bra. Før så hadde jeg enda flere rundt meg, familier som hjalp meg. Å det ser jeg at kanskje det trenger jeg nå, selv om jeg ikke klarer å sette noen ord på det. Jeg ser den selv om noen sier til meg at jeg kan snakke med de, men hjelper det meg noe? På en måte så hjelper det, men på den andre måten så sitter jeg fast. Jeg sitter fast med å gjøre noe med livet mitt, føles som noe hindrer meg i veien. 

Jeg har blitt ganske usikker, å det skulle jeg aldri ha kommet tilbake til. Men sånn skjedde det nå, stresser for hver dag som kommer. Blir lett sint, kanskje ekstra sint om jeg ikke har lyst til det som blir snakket. Jeg ønsker å forandre noe, gjøre meg selv glad, finne ut hvem jeg er, for det har kommet den tiden at jeg ikke er meg selv. Å være deprimert gjør store skader på innsiden, å jeg går med klump i magen hver dag. Munnen min for ikke hvile på nettene, den gnisser med tennene og lager sår i munnen min. 

Å jeg er usikker selv, hva er det egentlig jeg må forandre på. Av en eller annen grunn så tenker jeg mye på tider tilbake, den tiden jeg var fornøyd der jeg smilte for hver dag. Å nå sitter jeg her som en idiot og skriver dette til dere, om hvordan jeg føler meg. Jeg har så lyst til mye, jeg har lyst å reise, oppleve ting, jeg vil vekk av en eller annen grunn. Jeg kjenner på meg at det er ikke bra, som jeg har det nå. Ikke bra med meg selv, selv om jeg har andre rundt meg. Jeg trenger tid for meg selv, tid å tenke, å slappe av, snakke med noen som kanskje ikke skjenner meg en gang. 

Jeg skulle egentlig settet ord for hvert enkelt menneske, men det klarer jeg ikke å gjøre nå. Ikke nå som jeg sitter fast i en knipe, som jeg klarer ikke å komme meg ut av. Alle de som er rundt meg har hjulpet meg, har elsket meg, vært der for meg, har gjort mye mer enn man vet selv. Men av til vi mennesker, vi trenger avstand. Avstand må ikke bety aldri komme tilbake, men å finne seg selv, sette ord på alt man har, være den man er, ikke stenge seg selv inne på et rom. 

Jeg får vondt av å skrive dette til dere, får vondt hvis jeg kommer til å såre noen, eller andre ting som kan bli ganske trist. Men man må forstå at sånn er livet, jeg trenger noe mer. Noe mer som kan skape meg fram, at endelig kan jeg komme en dag og si: Jeg er meg, jeg er fornøyd, jeg har funnet meg selv, at dette klarer jeg. Noe jeg kan være fornøyd av, og aldri glemme det. Selv om jeg ikke er alene, så føler jeg meg alene. Å det er en ting som ikke alle forstår, og det kan ingen forandre noe på. 

JULEMIDDAG

  • 26.11.2015, 18:28


Kan nesten ikke vente til middagen, blir litt seint i dag med mat. Men man får nytte det uansett, for det smaker veldig godt. Det skal bli ribbe med poteter,surkål og brunsaus. Før en aldri, dette er den beste middagen på juleaften. Selv om den dagen er ikke i dag, så er det lov å smake litt tidligere. Tenker meg at dere liker ribbe like mye som meg, ekte norsk mat er en virkelig glede. Jeg har blitt veldig vandt med norsk mat, derfor er det noen ganger vanskelig å spise utland mat. Ikke rart når jeg har bodd her så lenge, så kjenner den at savner norske retter. 

Jeg sitter og ser på ribbemiddag bilder på google, føles som jeg har smaken allerede i munnen. 

SYKEMELDING

  • 25.11.2015, 20:08


I dag var jeg hos legen en tur, der fikk jeg en sykemelding for denne uken. Jeg håper det går over snart, for er sliten av dette. Så mye informasjon man måtte skrive, så merkelig det synes jeg. I dag har jeg prøvd å slappe av, men funker ikke helt det. Telefonen min klikka, plutselig funka ikke som den skulle.

Kjæresten min lager mat her hjemme, og etterhvert skal vi alle kose oss med middag. Gleder meg som bare det, har ikke spist noe særlig i dag. For har vært på farta til legen, fikk raskt kjøpt julegave til mamma og min lille bror, så håper de blir fornøyde. Heldigvis vi rakk noe innen en time, for det er ikke lenge til jul. 

SÅ TETT

  • 25.11.2015, 12:07


Uff uff, sitter her og grubler hva må jeg gjøre. Nesen min er fullstendig tett, det er vanskelig å puste. Når jeg prøver å snytte meg så kommer det ikke særlig ut heller, uff hater sånne dager med forkjølelse og sykdom. Vi var innom butikken her akkurat  å der kjøpte jeg stor rull med mye papir, sånn som er akkurat for nesa å ikke en vond en. 

Hybel er her, han søker all oppmerksomhet av meg. Han blir rett og slett skremt hver gang jeg nyser her, for det blir ikke lavt altså. Siden jeg ligger en del på rommet, da får han ekstra kos. Å det liker han som alltid, da vil han ha enda mer. Det er et eller annet ved han og Arunas, fordi når jeg er med Hybel alene da hører han på meg, bæsjer eller tisser ikke i senga. Men da Arunas kommer hit, da skjer alt dette kaoset. Det er sikkert fordi Hybel blir kanskje "sjalu", han skal vise at det er plassen hans å ikke Arunas sin. Uff uff, men sånt synes jeg er litt komisk. På grunn av at han gjør noe for sin oppmerksomhet. 

Det er ikke hver dag man er syk, men slike dager/uker kommer. Å da kommer man ikke unna, man må finne noe løsning med å bli frisk så raskt så mulig. Endelig i morgen fikk jeg lege time, skal ditt halv 9. Gruer meg som alltid, når egentlig det er ingenting å bekymre seg for. Uansett hvor jeg skal, så får jeg litt sånn knipe i magen. Det er jeg helt sikkert ikke alene om, tenker meg at du som leser her, også gruer deg litt til noe du kanskje skal i dag. Og det er ganske vanlig at slike dager kommer, sånn er vi mennesker. Vi må gjennom vinne våres frykt, men det er ikke bare å vinne over den. Man må kjempe så langt man må, for å få dette gå gjennom. 

 Gårsdagens innlegg

VINTER & SNØ

  • 24.11.2015, 12:55


God morgen kjære lesere, jeg sitter her i senga etter frokost. Blir ganske frustrert over været, det har snødd så mye i kveld. Å plutselig på dagen regner det, da kommer snøen til å bli borte igjen. For meg er snø det fineste på vinteren, uten snø hadde jeg ikke følt at julen er nær. Men at det skal regne nå, kommer ikke i saken min. Det synes jeg skal bort jeg, for snø er en veldig fin ting man har glede av. 

Tenker meg at du gleder deg til vinter like mye som meg, vinter er ikke bare jul, gaver, familie og god mat. Det er snø som må komme først, slik at det blir stemning ut av dette. 

ALLTID KLAR

  • 23.11.2015, 20:33


Jeg er alltid klar for å ta bilder til jula, for det er det fineste som finnes. Jeg elsker jul, det betyr veldig mye for meg. Denne julen er vi usikre hva som skjer enda, men uansett hva som skjer så gleder jeg meg som en liten unge. Jeg elsker å pakke ut gaver, sitte med familie, venner, bekjente rundt osv. Være alle samlet på et plass, det er det som betyr noe. Kose oss sammen, slappe av og nytte den deilige maten med god julemusikk i bakgrunnen.

LOV Å KOSE SEG

  • 23.11.2015, 19:05


Da har jeg laget eplekake, den smaker kjempe godt som alltid. Siden det er vinter så si, derfor tenkte at i dag er det greit med eplekake. Nå skal vi prøve å slappe av, etterhvert skal jeg i dusjen og legge meg. Det er ikke bare å være tett i nesa, er vanskelig å puste og kjenne noe smak i maten. Noen ganger kan jeg ta meg lenger tid med å dekke på bordet, denne gangen var det raskt og enkelt. Alltid når det er kaldere ute og kommet snø, synes jeg det er koselig med te lys. 

DYREHAGE

  • 23.11.2015, 13:49


Utrolig hva som kom i hagen her i dag, så spennende å se på. Han var ikke redd eller noe, han bare gikk for å spise i hagen her. Tenk at det er så nydelige skapninger her i verden, ikke minst dette her ser vi ikke hver dag. Så det er ganske utrolig der og da, det tror jeg dere tenker det samme.

I dag ligger jeg i senga, jeg er syk og kjæresten min er syk. Uff, at det skulle bli sånn akkurat nå. Jeg fikk ikke lege time, så håper jeg får en av dagene som kommer. Merker at jeg ikke orker så mye som jeg skulle orket til vanlig. Bare å ta noen bilder til dere her, så blir jeg sliten som bare det. Vi prøver å slappe av og kose oss hjemme, og håper på å bli frisk selv om det varte bare i 4 dager. 

Jo, hva skjedde nå?

  • 21.11.2015, 17:42


Nå kan dere tenke og lure, det er ikke rart jeg er fornøyd som jeg gruer meg samtidig. Jeg har vært hos legen min, og endelig har de sendt meg videre. Jeg skal bli sendt til skien å se på ørene mine der, prøve ut hørselen min og teste ut ting som inneholder hørsel. Jeg gruer meg fordi kanskje de ikke har løsninger på dette, eller fordi kanskje de har løsninger men sånne løsninger som operasjoner gjør meg usikker. På denne alderen som jeg er i nå, skulle jeg ikke hatt noe problem med ører eller andre ting. Men vet du hva? Det er faktisk vanlig på denne alder, å få hjelp og støtte på grunn av sånne ting. 

Å være så ung med mange problemer, det skaper ikke hverdagen din enkel. Du sliter for hver dag, og da ser alle din usikkerhet. Men en dag kan det skje noe, som faktisk forandrer hele ditt syn på verden. Å jeg håper denne gangen, noen kan gjøre noe med mitt problem. Jeg har ventet snart i 2 hele år, å få ordne på dette problemet. Jeg har smerter i ørene mine, tinnitus har også vært involvert. Men vet du hva? smertene forsvinner ikke, de er der uansett hva slags lyd det kommer. 

Når jeg blir ekstra sliten kommer tinnitus med en gang, å det er veldig irriterende. Det er som å høre piping, susing i ørene hele dagen. Å det er ikke godt, det er rett og slett ganske ubehagelig. Men selv om tinnitus er der ikke alltid, så får jeg smerter i ørene. Nesten som om noen skulle ha banket i ørene mine, det smeller hver gang det er litt for høyt for mine ører, noe vanligvis er ganske vanlig lyd. Når jeg er sliten påvirker også når noen snakker med meg, smertene er enda vondere. 

Har vært flere ganger hjemme på kvelden, når jeg er sliten etter jobb. Så legger jeg meg i senga, og spør kjæresten min om han hører det jeg hører. Men han hører ikke det jeg hører, det er på en måte inni hode mitt som jeg forstår. Det er ikke alltid utenfra, men når det er utenfra selv om det varte ikke lenge så sitter det lenge i hode mitt.

THE DAY

  • 11.11.2015, 21:01


I dag så kan jeg si at jeg er hjemme, jeg skal snart i dusjen. Må huske å ta medisinen, men den smaker ikke godt. Prøvde å ta noen bilder i dag, for å vise dere noe. Men funket ikke helt som jeg ønsket, derfor ble det dette med kaninen. Håper det er i orden at jeg har ikke alltid like mye bilder for hvert innlegg. Jeg har mer å fortelle dere ting, enn at dere ser på bilder og dropper lesingen.

Hvem vet om noen leser eller ikke, men har hørt av andre når jeg ikke har blogget noen dager. Så ringer en venninne til meg, eller mens vi snakker på facebook sier at jeg må komme med innlegg. Å det faktisk får meg til å tenke! At jeg faktisk betyr noe, jeg eksisterer. 

Derfor setter jeg stor pris på at dere leser, at dere sier deres tanker, kanskje ikke akkurat på bloggen men til meg også. Noen ganger kan jeg komme med sånne innlegg som får andre til å tenke, å det er faktisk ganske bra på tanken at da kan man skjønne at her har man gjort noe dumt, eller sakt noe som ikke skulle kommet. Jeg sitter ikke å tenker på akkurat hva hendte i dag, nei, jeg tenker om hva andre muligheter kan komme fram. Hva har skjedd for at det ble sånn, hvorfor er det sånn. Faktisk om man føler seg skyldig så si det til den personen, kanskje noen som ikke tørr, men som alltid kan man se at det er noe med en person. 

Jeg er sånn person som er ikke så flink å si ting rett ut, det bare sitter fast inni meg. Kan hende at jeg blåser ut og sier det her på bloggen, men da må folk forstå at det er ikke meningen. For jeg er ganske alene om ting, å hvem skal jeg fortelle det til da? Det er rett og slett bloggen min. Sånn som kan hende at var en situasjon det skjedde i går, eller i dag. Å da kan hende jeg har lyst å fortelle dere det, men jeg forteller ikke hvem det var.

Forteller ikke om hva det gjaldt, bare små situasjoner, tanker om dette som gikk galt, eller som gikk bra. At vi mennesker skal lære hvordan vi skal se hverandre, se hvordan vi er, støtte andre rundt oss. Kan hende jeg kan sitte en dag og tenke på en situasjon tilbake, så kan jeg skrive mine tanker om hva jeg følte når jeg var i den situasjonen, å da kan jeg skrive mer på det innlegg på ting som har kommet før som var galt. Hva vi mennesker ikke bør gjøre, vi må se situasjonen å det er sikkert flere som har vært i sånne situasjoner som jeg skriver. 

Jeg sitter ikke her og beskylder folk, jeg bare prøver å vise dere som leser her at sånne situasjoner er vanlige. Men det er ikke alle som forstår dem, å når jeg har skrevet noe så kan hende noen føler seg skyldige. Men jeg sitter ikke her og skriver noe om den personen, bare om situasjoner hvordan man skal løse de. Jeg prøver å hjelpe andre, at de ser at de ikke er alene. At de forstår meg, som jeg forstår dem. 

Eksempel: Som jeg har skrevet om at jeg liker ikke at andre mennesker sier at andre har opplevd mer enn meg, at jeg trenger ikke hjelp. De ser situasjonen som alt er i orden, når det ikke er. Å da kan den som leser dette, tenke! Å hun skrev om meg, faktisk det er ikke om deg. Det er den situasjonen, det er den som får meg til å føle meg feig som fortalte deg noe. Det gjelder ikke bare en, men flere. Å det er det folk ikke forstår, de tror det gjelder akkurat dem og da. Men nei, jeg tenker mer på hva som akkurat skjedde. Var det noe riktig, du har sikkert opplevd det selv. Alle gjør sine feil, men jeg er ikke her for å beskylde folk. Jeg er her for at dere skal forstå meg, forstå og se at dere selv er ikke alene.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM GIR MEG STØTTE

  • 11.11.2015, 19:59


Alle dere som er her for meg, snakker med meg. Finner på noe med meg, er sammen med meg. Bare at jeg vet at jeg har mennesker rundt meg, gjør meg kjempe stolt. Jeg vet at de som er rundt meg er unna meg, men jeg setter veldig stor pris på at jeg har dem. De betyr deler av meg, deler som viser støtte og omsorg. Deler som trenger å ha nærhet, kjærlighet, vennskap, troskap og mye mye mer. 

Om min venn kanskje ikke gjør akkurat som jeg sier, det spiller ingen rolle. Jeg skal ikke bestemme over han/henne, men å vite at han/hun er her for meg. Det er det som betyr noe, jeg har mase på hjertet jeg kan fortelle. Men ikke alt jeg sitter og deler her med dere på bloggen, for da er jeg kanskje for åpen. Noen hadde sikkert blitt enda mer såret av det de kommer til å lese, men kanskje en dag det kan komme ut fra meg her til dere. 

Når jeg tørr selv å sette meg  si dette høyt til verden så alle hører og ser meg, når jeg er tøff nok til å stå fram hvem jeg er. Jeg vet at jeg er en usikker jente, selv om jeg vil veldig mye så kan ikke alt oppfylles å det er forståelig. Men jeg trenger tid på meg, trenger tid å være alene, sette mål og gjennomføre de. Jeg må sette meg ned og gjøre dette selv, derfor blir denne situasjonene ganske vanskelig for meg. 

Jeg er ganske fornøyd at jeg har noen jeg kan snakke med, dele noe. Noen som kan hjelpe meg og gi meg støtte for den jeg er, men siden jeg er i en situasjon jeg er i nå. Så føles det er litt vanskelig å finne meg selv, for jeg trenger mer trygghet, føle at her tilhører jeg, kjenne på å bli virkelig elsket, å bli støttet i ting som er vanskelig. Å i alt dette sitter jeg ganske alene, å det forstår ikke alle. 

Mye støtte man kan få, men er ikke bare å gi noe tilbake. Jeg prøver så godt jeg kan å gi andre støtte, men ikke alltid jeg får noe tilbake. Sånn er livet, man lever i forskjellige faser. Jeg som har hatt det ganske tungt, går ting ganske mye raskere inn på meg. Jeg prøver så godt jeg kan å la være å tenke så mye om dagen, men det kommer seg ikke unna. 

Uansett hva man gjør, føler jeg at jeg trenger noe mer. Trenger å finne på noe, å ikke sitte hjemme ved pc`en. Men jeg er ikke den personen skal skal gå ut alene, å det må jeg lære meg. Jeg må gjøre det jeg kan, se at faktisk det er ikke farlig å gå ut alene, se at jeg kan nyte ting alene.  Det er ikke sånn at jeg skal gå vekk fra andre, nei ikke det jeg mener. Jeg mener at vi mennesker trenger tid på oss selv, vi må vite hvem vi er, finne oss selv hvor enn vi er i verden. 

Det er veldig mange takkebrev jeg kan gi til jobben, skolen, fosterfamilier, min familie, venner, til dyret mitt som er her, kjæresten og alle andre rundt meg. 

BLIR KVALM

  • 10.11.2015, 21:13


Jeg sitter her og grubler, hvorfor i alle dager spiste jeg så mye. Dette skjer ikke hver dag, men herremin. Hva må jeg gjøre nå? Jeg kjenner maten sitter fast i halsen, magen er kjempe vondt. Har ikke du merka en gang at du var kvalm? Selvfølgelig har jeg det flere ganger, men det har vært en stund siden. Å nå akkurat i dag, måtte det skje. Jeg ligger rett ut i senga og prøver å slappe av, ikke tenke på kvalmen. Men jøss, det sitter der enda.

 Neste gang må jeg spise mindre, men i dag hadde vi taco og brownies, ikke rart det ble ekstra i magen. Kjæresten sitter rett ved meg, magen hans lager lyder. Tror han er ganske mett, magen hans likte sikkert ikke så mye mat. Men jøss, må roe meg ned med spisingen. Den spisingen har tatt en del kontroll på livet mitt, så jeg må skjerpe meg! Sette meg mål og komme i gang, prøve å spise mindre. Ikke tenke når jeg ser maten på bordet, at nå må jeg spise opp, på grunn av alt blir tomt etterpå. 

Ikke rart det går over vekta mi, sikkert flere som leser dette tenker over at de tenker det samme. Kanskje andre tanker kommer også, men for meg så er det dette. Håper dere forstår hvilke situasjoner jeg sitter i, å hva må jeg gjøre da? Nå for eksempel som jeg er kvalm på grunn av mye mat, hmm er ikke enkelt det der altså. 

TANKER OM UTDANNINGEN MIN

  • 10.11.2015, 18:54


Som lærling så sitter jeg ganske mye og tenker på at jeg må få gjort oppgaver, å det er i den permen. Ganske nysgjerrige oppgaver, du må sitte og gruble litt. De er ikke så vanskelig som man skal tro, bare å komme i gang så er det litt vanskelig å avslutte. Jeg har gjort en del oppgaver, sittet for meg selv her hjemme. Jeg er mer komfortabel å sitte hjemme med oppgaver enn på jobben. Jobb er et annet sted, du sitter da i en helt annen verden ihvertfall for meg. Kanskje du som leser dette synes det er lettere å gjøre oppgaver på skole/jobb, men jeg er omvendt. Å det kan jeg ikke noe for, så sånn er det. 

Ellers er jeg ganske fornøyd som er lærling, jeg er usikker enda hva akkurat jeg vil bli. Men ønsker ihvertfall å ta en annen utdanning, noe mer jeg interesserer meg for. Jeg er ikke akkurat der som tenker bare på penger, så da blir det denne utdanningen. Nei, faktisk jeg må like den. Jeg må orke og jeg må være fornøyd, kan komme på flere ting men det tar jeg ikke nå. Jeg er fornøyd med å jobbe i barnehagen, det gjør dagen min bedre. Men det jeg mener med dette er at penger er ikke alt, du må faktisk like der du er. 

Du selv er helt sikker usikkert, på ungdomstiden ønsket du å bli noe. Å plutselig når du sitter her som 18/19 åring og er usikker, å det er ikke rart. For du vet ikke hva som bringer deg til denne utdanningen du skal ta, du vet ikke om du kan faktisk finne noe jobb som du ønsker. 

Jeg elsker å fotografere, dette er ikke mine bilder på innlegget dere ser. For meg er det en helt verden å fotografere, jeg ønsker å lære meg å ta bilder av mennesker, på gata, hjemme, over alt hvor som helst. Det er så mye et bilde kan fortelle, dere ser selv at jeg tar mest bilder av naturen. Men hva ellers skal jeg?, jeg skal bli bedre på å ta bilder av meg selv, det skal jeg love dere. Dere kommer til å se at alt kommer til å forandre seg, meg selv, mine tanker, opplevelser. Alt som kommer i veien, å det håper jeg varer lenge. 

En ting til som jeg er veldig glad i, det er å pynte her hjemme. Se hvor ting kommer til å passe, legge ting fram så alle ser hva jeg har. Lage ting for hånd, det gjør meg kjempe glad. Fikse på negler, se på fargen på neglelakk. Det er så mye mer enn hva man tror, derfor blir det for vanskelig å velge bare en ting man skal jobbe med. 

SÅ DEILIG MED KAKE

  • 10.11.2015, 18:35


Jeg har laget brownies, skal bli fantastisk å kjenne den smaken av varm og god sjokolade. Dumt at vi ikke har fryser, så kan vi ikke ha is her for da smelter det. Men uansett hva som hender, så er jeg ganske fornøyd som er flink å bake. Husker jeg pleide å bake veldig mye før vennene mine kom på besøk, da var det muffins og kake. Alle ble alltid sjokkerte at jeg satt meg i så mye før de kom, men jeg vil bare ha det hyggelig og ønsker å vise hva jeg kan lage.

Husker også når noen spurte om jeg kunne bake til dem på bursdagen dems, var litt rart for meg. Men jeg fikk gjort det, så alle var fornøyde. Ikke hver dag sånne ting kommer, men siden nå bor alle venner ganske langt unna. Så baker jeg ikke så ofte, bare en gang i en måned. Da planla jeg denne uken å bake brownies, skal bli kjempe godt å smake på den igjen. 

MAT PÅ SPYD

  • 09.11.2015, 21:04


Gårsdagens fisketur ble til middag i kveld, det var kjempe deilig mat. Koste oss mye, alle sikla som bare det. Da vet vi det til neste gang hva vi kan gjøre, har spist så mye at jeg er ganske mett nå. Vi har reist hjem i dag, så vi prøver å slappe av her. Skal snart i dusjen, for her inne er det ganske kaldt. Jeg skal sette meg og gjøre noen oppgaver til jobben, så det skal bli ganske greit å bli ferdig med. Dere for kose dere, og slappe av å nytte kvelden før dere legger dere. 

LITT SÅNN FLAUT

  • 09.11.2015, 20:47


Jeg har vært hos tannlegen, det var ganske merkelig. Men i dag fikk jeg faktisk bittskinn, og hun tannlegen tokk det på meg for å prøve om den passet. Å det gjorde den faktisk, men jøss gruer meg å sove med den. For den kan falle ut, man er bare ikke vandt med sånne ting. Derfor blir det ganske merkelig, å det er det rareste jeg skal gjøre. Selv om det er ganske vanlig å ha sånne ting, men føler meg nesten litt sånn om jeg var ganske gammel dame, på grunn av at jeg må ha noe i tennene på natta.

Håper det skal bli bedre, ikke sånne sår som det kommer hver dag. Selvfølgelig stresser jeg mye mindre, men det er der forsatt litt hver natt. Så da blir det sår, å det er ikke noe deilig for å si det sånn. Ikke minst når man spiser og biter på det, da gjør det kjempe vondt. Jeg fikk en oransje liten boks, der hvor bittskinnet ligger. Håper i natt at det ikke blir for grusomt å sove med dette, uff uff. 

LOV Å FEIRE LITT EKSTRA

  • 08.11.2015, 17:10


Gleder meg til kvelden, for da skal vi spise kake. For farsdagen den feirer vi, å det synes jeg er ganske hyggelig. Selv om det ikke er min far, så synes jeg at det skal være lov å feire for meg også. Jeg skal tenne et lys for pappa min, for han har jeg ikke sett i virkeligheten enn på bilder. Han er dø, han døde da jeg var bitte lite barn. Fra andre sine sider når de forteller noe om han, så høres han ut som om han var veldig snill mann. Han var fornøyd med livet sitt, han brydde seg om oss. Jeg vet ikke akkurat om alt dette er sant, men fra mine tanker og meninger så tror jeg det. Ingen skal hindre meg med å si hva jeg tror og føler, om min egen far som jeg ikke har ordentlig møtt. 

Kanskje vi var mye sammen før, men det kan jeg ikke vite. Så jeg for bare høre på hva andre sier om han, og håpe at det var som det de sier. For alle har forskjellige tanker og syn på ting, så kan hende noen så helt noe annet enn det jeg ble fortalt. Men jeg er stolt av min far, bare veldig synd at han ikke var der hele livet våres. Kanskje det hadde forandret på ting, kanskje det hadde ikke vært som det er nå. Hvem vet, man vet aldri men man kan ønske seg. 

Gratulerer til alle pappa`ene i verden! Håper dere får en strålende dag. 

FARSDAG I DAG!

  • 08.11.2015, 13:43


Faktisk denne helga er jeg hos foreldrene til kjæresten min, vi slapper av her før uken starter. Uff, kjenner på den at jeg får ikke hvilt nokk, fordi når jeg er alltid vandt å stå opp som jeg skal på jobb, så klarer ikke kroppen min sove så mye lenger enn det. Selv om hvor trøtt jeg pleier å bli på morgenen, så våkner jeg uansett. Skal bli godt å få gutta hjem kjæresten min og pappa hans, de har vært på fiske tur fra morgen av. Så skal bli spennende å se om de har fått noe fisk, gleder meg som bare det. 

Så sånn er dagen min akkurat i dag, i morgen er det jobb og jeg skal til tannlegen en tur. Jeg har fått tannskinn for tennene når jeg sover, på grunn av jeg gnisser på natta og lager store sår i munnen. Tenker meg at dere husker når jeg fortalte dere det første gangen, så endelig skal det bli i orden håper jeg. 

TV 2 LIVSSTIL

  • 08.11.2015, 12:32


Nå som disse dagene i november har startet, har også startet tv 2 livsstil. Jeg ble ganske inspirert av reklamene som viste på tv`en, tenk at du for se hverdagen til andre mennesker og hva de tenker. De forteller mye av seg selv, hvorfor de gjør ting på denne måten og andre ting som kommer. Det som er veldig bra at du ser at du er ikke alene i situasjoner, kanskje når han/hun snakker om barndommen sin, så gjenkjenner du deg også. Å det synes jeg er så bra! At vi ser ting sammen, vi er ikke alene om ting som kommer. Jeg har ikke akkurat hatt veldig god tid å se på denne kanalen, men jeg ønsker dere der ute ser på den. Ser på den og blir like inspirert som meg, og synes dette er spennende. 

VI ER SOM BLOMSTER

  • 07.11.2015, 23:06


Blomster de visner og opplives igjen, noen dør for alltid mens andre lever mye lenger.

De som er eldre de dør, så kommer de tilbake men du kan ikke se. Kanskje du bare opplever at han/hun er i nærheten av deg, å det er ikke noe å være redd for. Fordi de som er over oss ønsker bare å få fred og ønske alt det beste for familien sin. Men kanskje følelsen av at noen er i huset med deg, den er ikke god. 

Vi mennesker kan være ganske tråkket ned, tråkket så mye på at vi sliter med ting. Vi for eksempel: for problemer med oss selv, blir overvektige, blir for tynne, har problemer med å se nye ting som kommer i livet. Derfor trenger vi alle nye oppfriskning å komme oss litt unna, eller å snakke med noen som virkelig forstår og hjelper deg. Ikke en som sitter på ræva og tror den hjelper deg uten mening, å det er sånne ting jeg synes er veldig viktig. 

Hvis du tenker nøye gjennom, så er det ganske sant at vi mennesker er som blomster. De lever ikke for alltid, kanskje du har vannet blomsten for mye. Å da dør den, akkurat som vi mennesker er i mange forskjellige situasjoner eksempel: kjører når man har drikket og krasjer. Å du overlevde ikke, å det er sånne ting man kan ikke forandre noe på. Det som har skjedd, det har skjedd.

Ting sitter inni oss mennesker, vi er ikke flinke til å åpne oss. Hjelpe andre som virkelig trenger det, vi er ikke så flinke å se hva som egentlig skjer. Men vi lærer av egne feil, neste gang vet man at sånt skal vi ikke gjøre igjen. Kan hende at den situasjonen var så kort, at du ikke fikk skjent ordentlig hva det betyr å være i den, da kan det hende du gjør samme feil om og om igjen, uten helt å tenke over selv. 

Vi er sånne som er opp og ned i alle slags situasjoner, du vet aldri hvordan du kommer til å reagere. Om kanskje du sårer noen, eller om du gjør han/hun fornøyd. Derfor bør vi mennesker være mer forsiktige med hva som blir sakt og ikke, noen er sånn som trenger å bli sakt til rett ut. Hvis ikke så gir han/hun seg ikke, å det kan skape konflikter.

Mennesker kan være glade,sure,lei seg, frustrerte, forbannet, mange ting på en gang. Men du kan aldri vite hva som kommer, å det må vi lære oss å ikke bli så sjokkerte når det kommer til sånne situasjoner der man opplever at man ikke er komfortabel. Vi kan ha mange forskjellige dager i en måned, at du oppfører deg annerledes og det kan påvirke hvordan du er og de som er rundt deg. Noen ganger vet man ikke hva man skal gjøre, å sitte igjen eller å gå vekk. 

Når du er lei deg, skjedd en ulykke, når du blir eldre (visner blomsten, dør)

Når du er fornøyd, forandrer noe, starter på nytt (blomsten blomstrer, opplives

Jeg har mye mer på hjertet, men denne gangen for dere tenke ut selv. Tenke på mange situasjoner dere kommer i, hva kan dere gjøre der og da. Hva som kan hjelpe og ikke hjelpe, tenk nøye gjennom. Ikke vent til noe skjer av seg selv, for som alltid det blir for seint. Å da angrer du kanskje hele livet at du ikke gjorde noe der og da.

GLEDER MEG TIL JULEAFTEN

  • 07.11.2015, 17:48


Tenk! Så herlig å minnes med alt det dere kan se på bildene her. Jeg elsker juleaften, det er mye pynt, varme, god mat, alle er mer slappet av og koser seg med familie og venner. Fine lys på trærne, gaver, dele tanker, si hva man ønsker seg. Så mye nydelig, jeg har ikke ord for dette. Ikke mer enn at det er perfekt!

HAN SOM SKAL ALLTID GJØRE NOE RART

  • 07.11.2015, 17:29


Hybel er en kjønn liten kanin, han kommer ikke til å bli mye særlig større men feitere kan han bli. Jeg har sett forandringer på han, men ikke alltid man ser det når man er så mye med han. Han er ganske morsom, avslappet og liker mye kos. Her prøver vi å kose han så mye vi kan, men noen dager blir ganske late. Så blir ikke mye på han da, å det håper jeg er greit for han.

Han kan vise sitt når han ikke liker noe, eller når man våkner å han skal trampe i buret fordi han vil ut. Han er flink, han er ikke særlig redd. Har ikke merka til noe med han som skulle vært dumt, vi har tenkt kanskje å kastrere han men det ser vi med seinere. 

Han skal alltid forstyrre når man sitter ved pc`en, så det blir litt vanskelig. 

JEG ER HER FOR DEG ---> MEN HVA MED MEG?

  • 02.11.2015, 21:27


Mange her trenger hjelp, trenger hjelp å snakke med noen, si ifra ting, høre på en annen. Mange ting kommer på en gang men, man må ta seg sammen og komme med et tema. Mange er redde for å si sannheten, til å med jeg kan sitte med en klump i halsen å ikke si noe. Men hvis du ikke har det bra, så sett deg ned og ta deg sammen. Skriv dine tanker, tenk nøye gjennom hva som vil skje hvis du faktisk ikke sier sannheten. Vi mennesker er litt sånn redde for den virkelige verden, for det vi ønsker å si er ikke vondt ment. Men ting kan gå ganske galt, å da må man tenke seg hva man gjør etter denne situasjonen. 

Det er ikke bare å sette seg å si rett ut, et eller annet hvis man har noe på tankene, i følelser, noe som har skjedd. Jeg kan sitte her og nevne en del ting, men gir det deg en mening? Jeg selv, hadde blitt usikker om jeg leste dette innlegget. Men vi mennesker må innse at vi er redde, vi er flaue, vi har sider som ikke alle har sett enda. Å det kan såre noen, gjøre noen gladere. Du vet aldri hvordan en menneske tenker, føler, ser. Men sannheten er det et sted, å den kan skjule seg ganske langt inne. Vi mennesker bør få tid på å åpne oss, ha alltid noen å snakke med. Jeg selv har vanskelig å snakke med andre, spørs om jeg skjenner den personen eller ikke. 

Det er ikke deilig å sitte med klump i halsen og en stor knipe i magen. For du vet ikke hva du skal gjøre, hvilken side du skal velge. Er det riktig, er det galt, hva skal man. Det er rett og slett ikke enkelt å være et menneske, det er mye man går gjennom som kanskje den tiden har flydd forbi. Men du vet aldri om den samme situasjonen kommer tilbake, derfor sitter vi ikke mennesker å er for brett på alt sånt. Vi tror alt skal gå bra, men i seg selv er man ganske alene i alt. Man bestemmer selv mye mer enn man tror, å derfor må man ta kontroll selv av kroppen sin og ikke minst tanker og følelser. 

Det er situasjoner jeg har vært i, det har såret meg veldig mye. Jeg kan sitte her og skrive 100 situasjoner jeg har vært i, men vet du hva det beste er av dette. Det beste er at jeg kan hjelpe andre, andre kan få hjelp av meg. For jeg vet akkurat hvordan det er å være den personen, å jeg vet at det er ikke lett. For det er kjempe vanskelig, men det dummeste jeg kan høre av andre når faktisk en situasjon er så viktig at de ikke tror på deg, de synes det er tåpelig å tenker bare: jaja, samme det var ikke så ille da.

Det er sånne ting jeg blir irritert over, eksempel: Jeg har sånne og sånne problemer..  så sier en annen: nei, det er ikke så farlig. Å da kan jeg sitte i flere timer etterpå og tenke, hva i alle dager sa du nå. Du er ikke meg, du vet ingenting hvordan jeg føler meg. Du sier til meg at jeg måtte gjøre noe annet, men du har ikke noe annet å komme med. Det er sånn mennesker sårer, de vet ikke hvordan det er. Å da "spiller" de at jeg hadde gjort noe annet om jeg var deg, men faktisk du bestemmer ikke over meg.

Jeg kan ikke noe for ting som har skjedd, om man har problemer eller andre ting. Så ikke sår mer av å si sånne ting, ikke sleng sånne ting. Jeg blir faktisk ganske sint av sånt, for andre tror de er bedre. Faktisk selv om de sier sannheten, å det kan såre mer enn man tror. Vet du hva jeg ville ha gjort isteden. Jeg ville gitt råd, hjelpe den personen å ikke sitte å si sånt: du er på den alderen blabla... herregud tenker jeg da! Uansett hvor gammel man er kan man føle seg ganske knust. Å det er det folk ikke forstår, de bare skiver bort mennesker rundt seg. 

Det vanskeligste for meg er at jeg selv synes ting er vanskelig, jeg selv har ikke mange å snakke med. Å da blir det vanskelig for meg uansett hva jeg gjør, men jeg vet at selv om jeg hjelper andre. Så sitter jeg her og tenker flere ganger, hvem skal hjelpe meg? ingen, for når jeg sier ifra noen bare blåser i det å mener jeg må fikse ting selv. Det er ikke bare å fikse ting selv, ikke når man føler seg alene. Altså jeg vet ikke hva mer jeg kan si, sånn er vi mennesker. Jeg passer på andre, men hva meg selv? Er det noe bra? Hva tror du?

 

Simona Juseviciute

Kontakt meg på mail


si_mba12@hotmail.no

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits